Så hva har skjedd i de siste?

Notice: I’ve just made a own english blogg. Therefore I have beined to write in
Norwegian again. The adress to the english blogg is http://www.blogger.com/www.trygvesenglish.blogspot.com

Vel, nå på mitt tredje forsøk og skrive en ny post til bloggen min. Har jeg gitt opp å skrive den direkte, så dette er en kopi fra Word.
Det har vært ganske lenge siden jeg sist skrev noe. Det skyldes at jeg ikke har hatt noe tilgang til internett på en god stund, men nå har jeg fått meg internett på rommet, et av de få familiære lyspunktene siden jula. Det har skjedd ganske mye, og jeg kunne vel skrevet hele natta om hvor sint jeg er på EF, men det hjelper vel ikke mye. Så dere får heller høre hva som har skjedd og ta det som skrekk og advarsel mot og reise med EF.
Alt begynte like før julehøytiden, da jeg ble fortalt av min gamle verts mor at jeg ikke kunne bo med dem siden hum måtte dra og se til en gammel onkel i London. Rundt 4 juledag ble jeg med all hast flyttet til min IEC (Internasional Exhange Cordiator), som bor i Bexhill, ikke så langt fra Hastings. Jeg ble optimistisk fortalt at jeg skulle få en ny værts familie før skolen begynte igjen.
Det forandret seg snart, og like etter nyttår fikk jeg besøk av min nye IEC, som fortalte meg at det viste seg umulig og finne meg en ny verts familie og at jeg måtte nok bo her jeg var nå, hvis jeg ikke ville flytte til en annen del av landet. Dumme meg aksepterte og prøve og bo med min gamle IEC og se hvordan det gikk.
Ganske snart ble jeg overbevist at dette var ikke var det stedet jeg ville være. Ikke bare var det langt fra Hastings, hvor jeg går på skole, alle vennene mine bor og hvor jeg hadde alle fritids aktivitetene mine. Det verste med og bo hos min gamle IEC var at jeg bodde sammen med en annen norsk student. Noe som er i mot EFs regler, men det er da ikke så viktig… Jeg synes det er en katastrofe for utvekslingsåret mitt. Det har delvis ødelagt min engelskprosess med å tenke og drømme på engelsk. En viktig grunn til at jeg også ikke ville bo der var på grunn av maten. Min nye verts mor er svært sparsom når det kommer til maten hun gir til sine tre studenter. Den består vanligvis av hermetikk, hermetikk og atter mer hermetikk. Verst av alt er at hun senere lager seg en egen middag som ofte er mye bedre. Denne separasjons teknikken fungerer for all mat, fra brød, smør og pålegg til cornflakes. Jeg bruker minst £ 10 på pålegg brød og osv. vær uke.
Så jeg gikk ganske raskt til EF kontoret i Hastigs for å legge fram min sak, men jeg fikk ganske snart trusselen: ”Hvis jeg ikke ville akseptere og bo sammen med en annen norsk student, måtte jeg nokk flytte til en annen del av landet”. Jeg realiserte raskt at jeg ikke ville gjøre det, ettersom jeg ikke hadde lyst til og flytte fra vennene mine i Hastings. Så nå bor jeg her i Bexhill, i et rasjonelt valg.
Så konkusjonen er at et utvekslings år er veldig givende og det er bare en sjanse du har i livet og gjøre det, så da gjelder det og ta den sjansen, men ligg langt unna EF du er verdt så mye mer.
P.S. Hvis du ikke enda er overbevist om at EF er ikke bra, ta denne episoden som skjedde i jula. Like før jeg skulle flytte fra min gamle familie ble jeg kalt inn på EF kontoret i Hastings. Der ble jeg møtt av en EF representant, som plutselig hadde blitt veldig bekymret for meg, jeg kunne ikke forstå hvorfor han var bekymret for meg. Det kom snart en rask beskytelse av spørsmål som ”Do you have any frends?”. Det ble kokt ned til poenget, som var at: spesielt kvinner som tok vare på meg følte ubehag ved og være sammen med meg. Han gikk faktisk så langt som og si at jeg så på brystene deres. Jeg som var halvveis i sjokk, gjorde ikke mer enn å sitte og nikke. Etterpå begynte tankene og fly rundt i hodet mitt, ”var det sant at ingen virkelig likte meg?”, ”ville vertsfamilien min bare bli kvitt meg?” og ”var dette også tilfellet i Norge?”. I dyp depresjon tok den 10 minutter lange gåturen hjem en hel time. Når jeg endelig kom hjem ringte mamma og pappa, som var på vei hjem fra julefeiring på Hamar. Jeg fortalte dem hele historien og de var like overasket og sjokkert som meg. De sa at de skulle ringe EF så snart som mulig.
Dagen etterpå ringte mamma og fortalte hva EF i Norge hadde fortalt henne. ”Jeg hadde misforstått dem, og det var ikke hva de hadde ment”. Noe jeg har lært i ettertid er det nye slag ordet til EF.
Håper jeg har overbevist alle som tenker på et utvekslings år og ikke dra med EF.