LIV-kurs

Torsdagen før skolen startet møtte jeg opp på Trondheim sentralbane stasjon for og vandre inn i det ukjente... Jeg skulle på LIV-kurs (Ledere I Vekst). Vi skulle til et leirsted jeg knapt viste hvor var og ikke husket hva det het. Det var enda bra at en av lederne møtte oss på stasjonen. Speiselt spennede var det for meg siden jeg ikke viste av noen andre deltagerne på forhånd. Det eneste jeg viste var at det kom til og være flere av mine konfirmanter fra forifjord. Allerede toget til Åsen, hadde jeg fått mine første nye venner. Dette virket lovende! Den føste kvelden ble dominert av "bli-kjent" akiviteter og veldig mye løst prat. Neste dag var det full fart med undervisnig fra Bella (for de som ikke vet, Ungdoms Presten i Byåsen menighet). Jeg fikk også en prat med henne noe som var hyggelig etter nesten et år med ingen kominaksjon. På ettermidagen var det tid for kano tur og bading. Selv om jeg har bodd ved skjøen det siste året har jeg ikke svømt i det hele tatt så teknikken var litt rusten, men det gikk jo bra, vannet var varmt og godt. Senere på kvelden var det paintball på programmet, jeeg synes det var kjempegøy (pasefistiske lille meg:P), som vanlig ble det en sein kveld, og jeg ble introdusert til Mao, det mest menigsløse spillet oppfunnet. Den siste fulle dagen ble en retur til speidern, nesten (så vitt KFUM/KFUK speidere kan kalles ordentilge speidere:P). Ikke bare ble det en introdusjon til hele KFUM/KFUK speiderne, men også et leirbål. Der fikk fikk jeg frisket opp gamle sanger og leker. Jeg dummet meg totalt ut mens var med på en fortellings lek. Høyde pungtet var forstsatt når jeg lærte alle den engelske speidersangen "Once there was a little Jeep". Once there was a little Jeep, The cutest little Jeep you ever did see. The Jeep was on the weels, The weels was on the groooooud. And the fire in theengine made the weels go around! ect. Siste natta døgnet vi, det var føste gang for meg, og mulgens den siste gangen, for så trøtt jeg var dagen etterpå! Den siste dagen hadde vi noe mer kursing, men så var det hjem igjen. Det var trist og dra fra alle da, men nå er det snart LUDVIK-helg, jeg kan ikke vente!

A tribute to Hastings

Thankyou Hastings,
For every smile,
For every laugth.
You have been my home, my hope and my life.
You have taken care of me when I found myself in darkness.
There issen't another place I rather be.
Thankyou everyone.

Martlets

Vel, da var jeg enderlig hjemme fra england for denne gang...

Etter en uke på speider leir i England (Martlets) er det ganske vemodig å si farvell til allesammen, men sånn har det vel alltid skulle ende.

Imidlertid har det vert en fantaskisk uke og feire 100 års jubeleumet til Speidern. For og starte har det vært sol. Noe som er et mirakel i seg selv. Uka var fylt med masse aktiviteter fra gide flyvinig til ukas høydepugt besøket til verdens Jamboreen i Essex. Den ukes lange krigen vi hadde med nabo gruppa skapte også mye liv. Alt i alt vil jeg si det var den beste speider leiren jeg noen gang har vært på.

Her er link til BBC deknig av leiren: http://news.bbc.co.uk/1/hi/help/3681938.stm

Som sagt litt vemodig og dra fra alle, men som Luciano en av lederne sa:

"Everyting is good in the end, and if its not good its not the end."

Underholdene lesestoff om Pokémon

Av og til kan man finne de underligste ting på wikipedia, spesielt i referansene. Jeg har nylig funnet noen veldig underholdene sider om pokemon:


http://www.godandscience.org/doctrine/pokemon.php


http://www.cephasministry.com/save_our_children_pokemon_booklet.html

Men her er en advarsel fra en av sidene til alle "Ikke-kristne":

Note to non-Christians: This page does NOT apply to you. Since you are not
under the headship of Jesus Christ, this page will make no sense to you, since
the Holy Spirit is not active in your life. Don't assume that you are a
Christian because you go to church or have Christian parents. YOU personally
must make a decision to follow Jesus Christ in order to be a Christian.
http://www.godandscience.org/doctrine/pokemon.php

God fornøyelse!:)

17. Mai

17. Mai var vel garantert til og bli en nedtur. Ikke noe flagg, ingen tog....
Jeg gjorde som vanelig det beste utav det. På forhånd hadde jeg fått mamma til og sende meg en 17. Mai sløyfe, så jeg gikk med den resten av dagen. Etter en drøss med engelsk sjokolade og iskem var det tid for og dra ut og spise med et par venner, selfølgelig på en italiensk resturang... For og være litt typisk norsk (hehe). Jeg hadde tatt på meg pen dressen og var klar til og dra på byen, vistnok var jeg helt overpyntet (hvis jeg skal høre på Liam), jeg hadde min første skikkelige pizza på alt alt for lenge... Etterpå hadde vi en diger dessert. På veinen hjem fant jeg ut at jeg skulle toppe det hele med en pakke krem boller og muffins fra den lokale Coop butikken. Håper adre har hatt en litt mer spennde feiring enn meg, i allefall dere som har vært russ og jeg ser fram til en litt mer spennede feiring neste år...:)

Melodi Granprix

Vel... nå har det vært melodi granprix igjen, og jeg skal tilstå at jeg var klistret til skjermen som vanlig. Spesilielt etter i fjord da Finland vant med Lordi (og min mor sverget til at hun ikke skulle se det i år).
Jeg vil påstå at Melodi Granprix har modernisert seg mye, og tydelig vis har øst europa tatt over showet. I år vil jeg si at det var en helt grei vinner (Serbia), mamma hadde vel ikke vært så alt for misfornøy med den heller:). Selv om jeg hadde helst sett at Russland, Hellas eller Finland.
Det mest kreative bidraget må ha vært Ukraina, men takk og lov at de ikke vant da hadde jeg nok truet med og ikke se Melodi granpirx neste år også...
Jeg trodde det ville bli en skuffelse og ikke ha de norske kommentaren, men den engelske holdt mål, med minst like mange sterkt ironiske kommentarer. Opp til flere ganger brøt jeg ut i latter på grunn av hans kommentarer, der høydepungtet var når den russiske reperestanten skulle lese ut sine stemmer, han kom med kommentaren: "Hello, miss. Yeltsin!". Digital TV har også sine fordeler, i år kunne BBC tilby Singalong med alle sangene.
Litt skuffende var det fortsatt at Norge ikke kom til finalen, så jeg fikk for første gang mulighet til og stemme på norge, menmen det sparte vel meg for en hel del kommentarer med tanke på at det var Guri Schanke som sang, og etter wikipedia sang både på spansk og norsk... Bedere lykke neste gang.

SNØ!!!!

Dette skjedde for et par måneder siden, men jeg har ikke hatt mulighet til og skrive om det før nå. Tilig en februar morgen, presset jeg meg ut av senga for og ta toget til skolen, jeg dro fra gardinene og til min store glede var det snø ute! Riktig nok et 2 millimeter lag som varte for to dager, men men litt snø er da alltids bedre enn ingen:) På veien til tog stasjonen var det ingenting som kunne få meg sur, jeg føte som jeg svevde. Jeg tror jeg aldri har vært så gla for og se snø.

Når det gjelder toget, var det to timer forsinket, eller rettere sagt, det tok to timer før tog selskapet fikk tak i en buss som kunne kjøre oss til Hastings, dette er vist hva som skjer vær gang det snør i dette landet.

Politisk engasament

Som kansje noen har klart og plukket opp, tar jeg Poletics and Goverment på 6th formen min. På et underlig vis er klassen delt i to, det er en del med hovedsakelig Chavs (Ønsketenknig) som alltid er totaliter, anti det meste, som homofile, kivnner (da til utstreknig guttene) og "Civil liberties"(kan ikke huske hva det kalles på norsk, så hvis du har et godt forslag, legg igjen en kommentar). I motsettnig er den litt mer nerdete gruppen jeg hører til, hvor "Civil Liberties står mye sterkere.
Men nok snakk om skole, på vei hjem derimot fra skolen, drar jeg til den nye togstasjonen i Hastings der har det blitt puttet opp noen digre plakater som erklærer at dette bygge er sponset av den Europeiske Unionen. Tydeligvis er det ikke alle som er like glade i EU og derfor har noen vært ut med en spray boks og reklamert for UKIP (se blide).

Når jeg sist var i London fikk jeg også en smak på Engelsk politisk engasemang, som svoren politisk tilhenger dro jeg til Speakers Corner, alt så normalt ut ved første øyekast... de vanlige talere snakket om alterative relgioner og menigen med livet, men plutselig var det noe som ikke stemte... Det var stappfult av poleti folk der og jeg begyte og høre sinte demonstrater, og jeg så et langt tog av ropende demonstrater, gikk opp langs Hyde park, og samlet seg ved Marble Arch. Jeg på veien tilbake til Undergrunds banen, måtte pasere Marble Arch. Jeg fikk raskt en forståelse av hvorfor det var et så stort oppstyr. På banneret deres sto det "United British Aliance No Rigths for Terrorists"...

Vel jeg er fortstatt god tilhenger av liberalisme, Civil Rigths og EU.

Så hva har skjedd i de siste?

Notice: I’ve just made a own english blogg. Therefore I have beined to write in
Norwegian again. The adress to the english blogg is http://www.blogger.com/www.trygvesenglish.blogspot.com

Vel, nå på mitt tredje forsøk og skrive en ny post til bloggen min. Har jeg gitt opp å skrive den direkte, så dette er en kopi fra Word.
Det har vært ganske lenge siden jeg sist skrev noe. Det skyldes at jeg ikke har hatt noe tilgang til internett på en god stund, men nå har jeg fått meg internett på rommet, et av de få familiære lyspunktene siden jula. Det har skjedd ganske mye, og jeg kunne vel skrevet hele natta om hvor sint jeg er på EF, men det hjelper vel ikke mye. Så dere får heller høre hva som har skjedd og ta det som skrekk og advarsel mot og reise med EF.
Alt begynte like før julehøytiden, da jeg ble fortalt av min gamle verts mor at jeg ikke kunne bo med dem siden hum måtte dra og se til en gammel onkel i London. Rundt 4 juledag ble jeg med all hast flyttet til min IEC (Internasional Exhange Cordiator), som bor i Bexhill, ikke så langt fra Hastings. Jeg ble optimistisk fortalt at jeg skulle få en ny værts familie før skolen begynte igjen.
Det forandret seg snart, og like etter nyttår fikk jeg besøk av min nye IEC, som fortalte meg at det viste seg umulig og finne meg en ny verts familie og at jeg måtte nok bo her jeg var nå, hvis jeg ikke ville flytte til en annen del av landet. Dumme meg aksepterte og prøve og bo med min gamle IEC og se hvordan det gikk.
Ganske snart ble jeg overbevist at dette var ikke var det stedet jeg ville være. Ikke bare var det langt fra Hastings, hvor jeg går på skole, alle vennene mine bor og hvor jeg hadde alle fritids aktivitetene mine. Det verste med og bo hos min gamle IEC var at jeg bodde sammen med en annen norsk student. Noe som er i mot EFs regler, men det er da ikke så viktig… Jeg synes det er en katastrofe for utvekslingsåret mitt. Det har delvis ødelagt min engelskprosess med å tenke og drømme på engelsk. En viktig grunn til at jeg også ikke ville bo der var på grunn av maten. Min nye verts mor er svært sparsom når det kommer til maten hun gir til sine tre studenter. Den består vanligvis av hermetikk, hermetikk og atter mer hermetikk. Verst av alt er at hun senere lager seg en egen middag som ofte er mye bedre. Denne separasjons teknikken fungerer for all mat, fra brød, smør og pålegg til cornflakes. Jeg bruker minst £ 10 på pålegg brød og osv. vær uke.
Så jeg gikk ganske raskt til EF kontoret i Hastigs for å legge fram min sak, men jeg fikk ganske snart trusselen: ”Hvis jeg ikke ville akseptere og bo sammen med en annen norsk student, måtte jeg nokk flytte til en annen del av landet”. Jeg realiserte raskt at jeg ikke ville gjøre det, ettersom jeg ikke hadde lyst til og flytte fra vennene mine i Hastings. Så nå bor jeg her i Bexhill, i et rasjonelt valg.
Så konkusjonen er at et utvekslings år er veldig givende og det er bare en sjanse du har i livet og gjøre det, så da gjelder det og ta den sjansen, men ligg langt unna EF du er verdt så mye mer.
P.S. Hvis du ikke enda er overbevist om at EF er ikke bra, ta denne episoden som skjedde i jula. Like før jeg skulle flytte fra min gamle familie ble jeg kalt inn på EF kontoret i Hastings. Der ble jeg møtt av en EF representant, som plutselig hadde blitt veldig bekymret for meg, jeg kunne ikke forstå hvorfor han var bekymret for meg. Det kom snart en rask beskytelse av spørsmål som ”Do you have any frends?”. Det ble kokt ned til poenget, som var at: spesielt kvinner som tok vare på meg følte ubehag ved og være sammen med meg. Han gikk faktisk så langt som og si at jeg så på brystene deres. Jeg som var halvveis i sjokk, gjorde ikke mer enn å sitte og nikke. Etterpå begynte tankene og fly rundt i hodet mitt, ”var det sant at ingen virkelig likte meg?”, ”ville vertsfamilien min bare bli kvitt meg?” og ”var dette også tilfellet i Norge?”. I dyp depresjon tok den 10 minutter lange gåturen hjem en hel time. Når jeg endelig kom hjem ringte mamma og pappa, som var på vei hjem fra julefeiring på Hamar. Jeg fortalte dem hele historien og de var like overasket og sjokkert som meg. De sa at de skulle ringe EF så snart som mulig.
Dagen etterpå ringte mamma og fortalte hva EF i Norge hadde fortalt henne. ”Jeg hadde misforstått dem, og det var ikke hva de hadde ment”. Noe jeg har lært i ettertid er det nye slag ordet til EF.
Håper jeg har overbevist alle som tenker på et utvekslings år og ikke dra med EF.